Juryens vurdering av konkurransens vinner: «ELVETOPRET»

Vinnerteamet:

DYRVIKARKITEKTER AS, OSLO

• Kristin Uleberg Osnes
• Guro Langemyhr
• Fridtjov Bergsgaard

JAJAARCHITECTS, KØBENHAVN

• Jacob Steen Christensen
• Stephen Dietz-Hodgson
• Kaspar Dettinger
• Arvid Meyer-Gerlt
• Magnus Høst

BOGL,KØBENHAVN

• Jens Linnet
• Dominika Misterka
• Karolina Potoczniak
• Betina Holt Haraldsen

Juryens vurdering

‘Elvetorpet’ er det forslaget som i sterkest grad utnytter områdets særegne kvaliteter. Naturkvalitetene blir effektivt benyttet i planen og spesielt elvekanten brukes som den stedlige kvaliteten den er. Dette viser også analysen av området, og forslaget viser en veldig god balanse i både dimensjoner, kvaliteter og lokale bygningsplasseringer som juryen liker godt. Forslaget viser noe som juryen mener har det aller største potensialet til å kunne utvikles videre til å bli den destinasjonen og det knutepunktet Torp skal bli. Forslaget er det som treffer aller best på å kunne nå de målsettinger vi har for området både med tanke på urbanitet, område kvalitet og bomiljø.

Overordnet grep og arkitektonisk kvalitet

‘Elvetorpet’ tar utgangspunkt i en dyptgående forståelse for områdets kulturhistoriske og landskapsmessige karaktertrekk og skaper en “urban landsby” med et grønt, bilfritt bomiljø og en identitetssterk forankring til elverommet. En forbilledlig analyse leder frem til et lettfattelig og svært overbevisende hovedgrep der stedets landskapelige kvaliteter, den historiske bebyggelsen og tilknytningen mellom sentrale ressurser i området (elverommet, Torpelunden og idrettsplassen) er førende for organiseringen av plangrepet.

Det er introdusert tre overordnete strukturerende hovedgrep for planen:

·       To grønne kiler som forbinder området på tvers av terrengfallet ned mot elven

·       Tre årer langsetter tomten, vannveien på Glomma, den nedre Glommastien langs elvebredden og den øvre Glommastien på tomtens øverste landskapshylle.

·       Nettverk av platåer, gater, stier, snarveier og passasjer som følger topografien

Planens strukturerende elementer skaper en tydelig lesbarhet og intuitiv forståelse av stedets organisering og bevegelsesmønster, samtidig som de også rommer rekreative aktivitetssoner og sosiale møteplasser.

Der de grønne kilene møter elven etableres det tre ulike offentlige rom, hvor elverommet trekkes inn og skaper lokalt forankrede møtesteder og knytter omkringliggende nabolagene rundt de grønne korridorene i bebyggelsen. De tre “byrommene” har ulik de karakter og formidleren god stedlig forankring og en riktig forståelse av graden av urbanitet for utviklingen ved Torp bruk. Denne sekvensen av sosiale møteplasser skaper et fint samspill med elven og styrker opplevelsen av Elvetorpet som en destinasjon langs Glomma. Besvarelsen utnytter godt tomtens fulle lengde av strandkanten langs Glomma og bebyggelsen plasseres på en smidig måte i en serie avlangstrakte tun henholdsvis langs etter elvebredden i nedre rekke og langsetter terrengformasjon på øvre nivå av tomten på ca. kote 15. Dette skaper en sterk relasjon mellom landskapet, elverommet og de gamle industribyggene langsetter elven, og utnytter svært godt tilknytningen til vannet som en helt sentral kvalitet i prosjektet.

Organiseringen langsetter elven på tre ulike høydenivåer i terrenget ivaretar også en god flyt gjennom området som del av et større tur- og løypenett mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og er gunstig med tanke på at det alltid er tilgjengelige bevegelseslinjer langs elva også under utbyggingen av de ulike feltene.

Glommastien er innlemmet i den langsgående ferdselsåren gjennom tunene langs elven, med kontinuerlig kontakt og gløtt mot elven. Det kan være kontroversielt ift. kommunen at Glommastien ikke følger direkte langs elvebredden hele veien, men juryen mener at det er interessant at Glommastien føres gjennom tunene, og på den måten berikes med kultiverte strekk av stien gjennom sekvensene tun og de tre offentlige møteplassene langs Elvetorpet. Glommastien, uterommene og bebyggelsens planmessige og arkitektoniske helhet trekkes sammen til ett, samlet system.

Prosjektbesvarelsen har mange sterke og gode referanser og assosiasjoner som styrker stedets karakter og industrihistoriske identitet i elverommet. En slags fortolkning av historiske bygdetun som legges i serie på langs av terrenget og langs elven legger til rette for gode bomiljø og inkluderende naboskap.

Det er foreslått at dette skal være et bilfritt samfunn med to sentralt plasserte mobilitetshus. Dette vil utvilsomt være positivt for bomiljøet, men kan være en utfordring ift. praktisk tilkomst i det daglige med tanke på avstander fra mobilitetshusene til ytterkantene av bebyggelsen.

Det er vist en overbevisende integrasjon av ny og bevart bebyggelse. Ideen om etablering av et papirmuseum i den gamlepapirfabrikken er interessant, men juryen er ikke overbevist om at det er grunnlag eller realisme i dette forslaget. Det er dog interessant at det viktigste offentlige rommet innehar hovedvekten av utadrettede funksjoner og muligens en offentlig funksjon. Noen av de øvrige forslagene i konkurransen har foreslått plassering av skolen i dette området og et forslag har foreslått gjenbruk av fabrikkbygningen som skole eller flerbrukshall. Dette bør utredes nærmere.

Det er vist en begrenset variasjon av bygningstypologier, med litt ulike dimensjoner på bygningsvolumene. I hovedsak består bebyggelsen av frittliggende volumer sammenkoblet i tun.

Juryen tenker at volumene kan fortolkes og differensieres med tanke på tradisjonelle leilighetsbygg, svalgangshus, rekkehus, etc. og innehar en stor grad av fleksibilitet og robusthet med hensyn til utbyggingstrinn og markedsmessige tilpasninger underveis i prosjektets langstrakte gjennomføringsfase. De illustrerte volumene fremstår tiltalende og overbevisende med taktile kvaliteter i samsvar med stedets karakter og i samspill med den historiske bebyggelsen, og veksler fint mellom intime, vennlige bomiljøer og mer åpne og generøse offentlige rom. Det vises at de ulike tunene kan gis særegne taktile variasjoner i byggenes uttrykk som forsterker tunenes forskjellige identiteter.

Det forslåtte tilbygget til papirfabrikken forsterker dog en allerede stor skala i byrommet, “Tømmertorget”, på en uheldigmåte. Ettersom juryen ikke har tro på en etablering av papirmuseum på stedet, bør dette tilbygget erstattes med en serie av mindre bolig volumer som kan videreføre mer av de intime bokvalitetene som preger bebyggelsen ellers, og samtidig øke konsentrasjonen av boligbebyggelse i dette kjerneområdet. Juryen er ellers svært positiv til forslagets viste bebyggelse også nord for papirfabrikken som muligens kan fortettes ytterligere. Denne bebyggelsen ligger attraktivt med svært gode sol- og utsiktsforhold og med uforstyrret utsikt mot grøntområder på tvers av elven. Grepet medfører også samtidig at det største byrommet blir liggende sentralt i bebyggelsen og ikke helt nord i ytterkant, som i de fleste andre forslagene.

Skolen er foreslått plassert helt i øvre del av tomten mellom Torpelunden og idrettsplassen. Dette er en logisk og god plassering av skolen som utnytter både samspillet med skogen for skolens utearealer og nærheten til idrettsplassen for sambruk. Løsningen begrenser også trafikk utenfra gjennom området ved denne plasseringen. Det bør i den videre prosessen vurderes om en plassering av skolen mellom papirfabrikken og idrettsplassen kan være en enda gunstigere plassering og arealutnyttelse. Barnehagen bør vurderes flyttet opp til området der skolen er plassert i forslaget, for å utnytte den flotte kontakten til skogen og idrettsplassen.

Det er lagt til rette for en utstrakt etablering av båtplasser langs hele strekket av tomten uten at dette fremstår å dominere elvebredden på en uheldig måte. De langsgående båt bryggene tenkes utført slik at de følger strømmen og gir assosiasjoner til tømmerfløtingen i elven. Pirene inneholder et stort antall båtplasser og er foreslått utstyrt med små felles badehus som styrker og synliggjør aktivitetsmulighetene knyttet til elven for beboerne i hele Elvetorpet.

‘Elvetorpet’ er et godt bearbeidet prosjekt som på en god måte besvarer kompleksiteten i oppgaven. Juryen er imponert over graden av refleksjon, innlevelse og rikdom i besvarelsen samtidig som hovedgrepet fremstår med en sterk tydelighet som utløser det store potensialet i eiendommen.

Uterom- og plasser

Landskap, byrom, plangrep og organisering utgjør en overbevisende samlet helhet i dette forslaget. Grønn strukturen organiseres langs to øst-vestgående forbindelser fra bakenforliggende bydel, kobling til kollektivtransport og infrastruktur samt en kile nord-sør sentralt i området. De øst-vest gående forbindelsene er utformet som grønne drag med gangveger og infrastruktur for åpen overvannshåndtering. Den nye definerte og etablerte strukturen vil supplere den eksisterende blå/grønne strukturen i området som dermed videreføres i prosjektet.

Leveranse og varelevering til boliger, Glommastien, de felles byrommene og adkomsten til boligene organiseres langs to “shared space” - strukturer eller “Årer” som de kalles i forslaget. Adkomstveiene for biltrafikk er løsrevet organisatorisk fra “shared space” -systemet og fører biltrafikken inn i “mobilitetshus” der biltrafikken er foreslått samlet ved ferdig utbygget prosjekt.

Systemet med “shared space” fortsetter nordover forbi den store fabrikkbygningen og Hollenderkvartalet og skaper en kontinuitet i rom forløpene gjennom hele prosjektet. Dagslyssituasjonen inn i fellesgatene til boligene tar utgangspunkt i orienteringen på elven og skaper gode solforhold i kombinasjon med enkelthus og himmelretning.

Byrommene danner et før løp av mindre og større romdannelser langs kotene i landskapet og har en skala som virker troverdig og innenfor ønsket tilnærming for stedet, landskapet, naturområdene og som ramme rundt bylivet i den nye bydelen.

Forslaget har den mest troverdige tilnærmingen og forståelsen av skalaen på byrommene av de innleverte forslagene, og Siloplassen og Hollenderdraget framstår som gode i størrelser som nok skal videreutvikles og optimaliseres, men er et meget godt utgangspunkt.

Uterommene til de østvendte boligene må det jobbes videre med for å skape gode solforhold, men juryen anser dette som mulig å utvikle i prosjektet videre ved en optimalisering av plassering og henvendelse.

Juryen anbefaler at boliger trekkes noe lenger inn fra elvebredden for å gi en bedre og mer avklart terrengtilpassing til kote 2.5 samtidig som det åpner for å videreutvikle Glommastien langs elvebredden. To av fire tun langs elvebredden har en naturlig utformet elvebredd, og det anbefales videre at omfanget av denne typologien vurderes utvidet.

Samlet sett vurderes dette forslaget som det beste når det gjelder forståelse av uterommene og landskapstilpasningen av hele prosjektet der det plasseres på hyllene i landskapet, terrengtilpassedes tier og adkomster og innplassering i topografien. Det er fortsatt en vei å gå for å tilpasse prosjektet i terrenget i videre faser av prosjektet, men utgangspunktet er lovende.

Gjennomførbarhet

Plangrepet er tydelig og gir en sterk utnyttelse av områdets kvaliteter. Forslaget beskriver en troverdig plan og fremstår som godt dimensjonert og gjennomførbart på mange områder. Idéen med mobilitetshus er gunstig teknisk og økonomisk, men juryen er usikker på om dette er hensiktsmessig for hele området og må vurderes i videre prosess. Benyttelse av relativt mye av den eksisterende infrastrukturen, moderat men effektiv elvekant og mindre fellesplasser, anses som positive med tanke på økonomisk realisering. Det er ikke per nå utført grunnundersøkelse i området. Dette gjøres i neste runde og vil verifisere utbyggingsmulighetene i de foreslåtte områdene.

Bygningskroppene fremstår i relativt riktige fysiske dimensjoner basert på illustrasjoner, areal vurderinger og fotavtrykk. Altså bygningskropper og felter kan deles opp i 20-30 enheter. Byggene er plassert i en rekkefølge og struktur som gjør at områdene enkelt kan deles opp i hensiktsmessige del felter. Den overordnede idéen med mobilitetshus virker også fleksibel med tanke på utbyggingsrekkefølge og kan etableres på flere ulike tidspunkter i prosjektet.

Mobilitetshus kan bygges etter de første boligtrinnene er etablert og vil sikre likviditet. Fellesområder og infrastruktur fremstår riktig dimensjonert og vil bidra til å sikre gjennomførbarheten. Spesielt plasser og offentlige arealer har god og riktigkvalitet. Det er noe overordnet beskrevet hvordan dette er planlagt fra forslagsstiller, men juryen mener at utbygging virker troverdig.

Forslaget viser rett kvalitet på området. Forslaget viser en utnyttelse på 52%, og en kontrollberegning viser at dette samsvarer med juryens beregninger uten opsjonsområde. Forslaget forutsetter riktignok at LNF-arealer i nordre del av konkurranseområdet omreguleres, som eneste forslag. Dersom dette fjernes i beregningene, faller utnyttelse til 48%.Juryens vurdering er likevel at forslaget er i henhold til forutsetningene da dette faller innenfor konkurranseområdet. Juryen anser planforslaget som fleksibelt og skalerbart.

Overflateparkering og “mobilitetshus” gir fleksibilitet og er en trygg og kostnadseffektiv løsning.

Forslag til opparbeiding av elvekant er kostnadseffektiv og er godt tilpasset området.

Utnyttelse av eksisterende infrastruktur er god, og spesielt løsning med elvekant og fellesarealer fremstår rasjonelt og effektivt. Forslaget legger også opp til god utnyttelse av eksisterende bebyggelse.